Pikeklubbens åpningsseremoni.

"Du blogger aldri lenger" sier hun, ser på meg med strenge øyne, som om hun vil holde meg igjen. "Hvorfor gjør du ikke det?". Stillhet. Pust. "Man må ha overskudd" sier jeg samtidig som jeg prøver å støtte meg til henne som den Bambi på isen jeg er. Spikersuppa. Leieskøyter. Oslo-Søndag. Helgelykke. Vinterglede. Rosekinn. "Jeg tror jeg skriver mest og best når jeg har det bra". Og ikke minst interessant. Og levende. Og søkende. Og kreativt. Og nå har jeg jo det så bra. Nok et halvår i Bergen venter. Jeg suger opp alle gamle opplevelser og gleder meg til alle nye. Og en av de høydepunktene jeg ser mest frem til denne våren er å se hvordan dette nettstedet, ja bloggen om du vil, utvikler seg og blir et samlingssted for alle de små tingene som gjør at hverdagen blir litt bedre, litt mer latterfull og ikke minst litt mindre edru. Man skal lære seg å drikke rødvin må vite. Og man skal lære noe nytt om foto, om matlaging, om utstillinger, om samlivet, om konserter og ikke minst om mennesker. Fyr opp, jenter. La oss vise verden at er det noe vi kan så er det å være livsnytende og hverdagsglamorøse!

Og med denne "har-nettopp-fått-servert-frokost-av-kjærstn-og-livet-kunne-ikke-blitt-bedre-med-joggis-i-sofaen"- talen erklærer jeg herved Pikeklubben for åpnet!